Blogg ·

Slik forteller du familien at du spiller

Du har øvd på det i dusjen, i bilen, klokka tre om natten. Og hver gang stopper setningen et sted i halsen. Å fortelle dem du er glad i at du spiller, hører til det vanskeligste du kan gjøre. For mange er det også øyeblikket da tyngden endelig begynner å løsne. Her er en måte å forberede deg på, så det går bedre enn du frykter.

Blekktegning: en hånd på skulderen til en som sitter ved et skrivebord og ser på en telefon

Hvorfor det føles så tungt

Spilling er en hemmelighet som vokser. Jo lenger den holdes skjult, jo mer må forklares: timene, pengene og de små løgnene som gjorde det mulig. Skammen sier at det vil koste deg alt å fortelle det. I praksis har de fleste familier allerede merket at noe er galt. Mange sier etterpå at stillheten var tyngre enn sannheten.

Du trenger ikke fortelle det til alle på én gang, og du trenger ikke fortelle det perfekt. Du trenger bare å begynne.

Velg personen og øyeblikket

  • Begynn med én person. Den som er mest tilbøyelig til å lytte først og reagere etterpå. De andre kan komme etter.
  • Velg en rolig og privat stund. Ikke midt i en krangel, ikke rett etter et tap, ikke med barna i rommet og ikke i en telefonsamtale mellom to møter.
  • Sett av tid etterpå. Ikke si det fem minutter før noen må dra. La samtalen få pustrom.
  • Ikke gjør det midt i trangen. Er du midt i en tung natt, kom deg først gjennom den. Hvorfor spilletrangen kommer om natten kan hjelpe deg med det.

Hva du sier først

Den første setningen betyr mest, fordi den setter tonen. Hold den kort og enkel. For eksempel:

  • «Jeg må fortelle deg noe som er vanskelig. Jeg har spilt, og det har gått ut av kontroll.»
  • «Jeg forteller deg det fordi jeg vil slutte, og jeg vil ikke gjøre det alene.»

Etter det forteller du det du vet, og lar være å gjette på resten. Du trenger ikke ha de nøyaktige tallene klare på stedet, men ikke gjør dem mindre enn de er. Unngå «det er ikke så ille» og «det har bare skjedd noen ganger» hvis det ikke stemmer. Å bli avslørt med en mindre versjon av historien gjør mer vondt senere enn hele sannheten gjør nå.

Når samtalen kommer til pengene

Pengene er ofte det som skremmer mest, så ta dem som et eget steg. Si tydelig om det finnes gjeld, og omtrent hvor mye. Vet du det ikke ennå, si det, og avtal å sette dere ned sammen for å finne ut av det. Ikke be den andre om å betale gjelden i den første samtalen. En felles skriftlig liste over hva du skylder, og en plan for hvem som holder oversikt over pengene en stund, er et mye bedre første steg. I de første 30 dagene uten spill finner du en plan å låne fra.

Er gjelden stor, behøver dere ikke løse den alene. Hjelpelinjen peker på at alle kommuner skal tilby økonomisk rådgivning gjennom NAV. Se økonomisk hjelp hos Hjelpelinjen.

Hva de kan kjenne, og hva du kan gjøre

Regn med sterke reaksjoner: sinne, tårer, stillhet og spørsmål som svir. Sinne er ofte frykt i en annen frakk. Du trenger ikke forsvare deg, og du trenger ikke ordne følelsene deres der og da. «Jeg forstår at du er sint» er nok. Blir det for opphetet, er det greit å si: «Kan vi ta en pause og snakke igjen i morgen?», så lenge du faktisk kommer tilbake.

Tilliten kommer ikke tilbake i én samtale. Det som bygger den opp igjen, er det du gjør i ukene etterpå: å være ærlig når det er ubehagelig, og å gjøre det vanskeligere å skli ut i det skjulte.

Etter samtalen

Å fortelle det er ikke slutten på planen, det er begynnelsen. Watchover blokkerer spillsider i Safari, Chrome og nettlesere inne i apper. Du låser beskyttelsen mens du er rolig, så den ikke kan slås av på to sekunder. Hvis noen i familien vil være støttespilleren din, får vedkommende beskjed innen minutter hvis den slås av. Støttespilleren ser aldri hvilken side, nettleserhistorikken, posisjonen eller meldingene dine. Støttespillersiden er alltid gratis.

Vil familien hjelpe, men vet ikke hvordan, er slik støtter du noen som vil slutte å spille skrevet til dem. Hjelpelinjen for pårørende har også en egen side for pårørende, og tjenesten er anonym. Har du allerede sklidd ut siden dere snakket sammen sist, er Jeg spilte igjen. Hva nå? for den morgenen. Hele veien finner du i guiden Slik slutter du å gamble.

Ofte stilte spørsmål

Bør jeg fortelle familien at jeg spiller?

Mange opplever at det å fortelle det til minst én person de stoler på, tar mye av tyngden og gjør en plan mulig. Du bestemmer hvem og når. Å begynne med én du stoler på er et fornuftig første steg.

Hva bør jeg si først?

Hold det kort og ærlig: at du har spilt, at det har gått ut av kontroll, og at du vil slutte og ikke vil gjøre det alene. Detaljer og tall kan komme etter at det første øyeblikket har lagt seg.

Dette innlegget er kun til informasjon og erstatter ikke medisinsk diagnose eller behandling.